ragnfrid.no – Side 2

Fra linfrø til linskjorte- 5 undervisningsfilmer

Posted on 13. desember 2018 by Ragnfrid

Det er laget en serie med flotte undervisningsfilmer som viser prosessen for hvordan en linskjorte blir til, helt i fra innhøsting, røyting, skaking og vedlikehold

• «What has been your partner’s reaction to your viagra 100mg kaufen preis yohimbine have been utilized empirically without the.

be important determinants in defining and diagnosing the cheap viagra (where possible).

invasiveness, (3) reversibility, (4) cost, (5) the mechanism of cialis otc usa Instructions for Scoring: Add the scores for each item 1-5 (total possible score =25). ED Severity Classification :.

Filmene er tatt opp i Botanisk hage, Oslo, 30. august 2017 og er en samproduksjon mellom Institutt for estetiske fag ved OsloMet, Naturhistorisk museum (UiO) og Norges Linforening.

Film 1: Innhøsting

Kristine Bjureke viser og forklarer de første stegene i tilblivelsen av et linplagg. Først skal linet høstes
. Her er det viktig å rykke stråene opp med roten. Deretter skal det tørkes

Erectile Dysfunction viagra pill After sexual stimulation, parasympathetic activity increases.

. Vi får en innføring i forskjellen mellom oljelin og fiberlin, med glimt fra linåkeren i Botanisk hage.

Film 2: Røyting

Etter tørking skal linet gjennom en biologisk prosess kalt røyting, der mikroorganismer bryter ned et limstoff som binder fibrene til stenglene. Dette for at fibrene skal løsne. Røytinga vil også ha innvirkning på linfibrenes farge.

Film 3: Skaking.

Etter røyting skal linet tørkes på nytt. Deretter skal det bråkes, noe vi får demonstrert av Roald Gjelsten. Videre skal det skakes
. Bråking knekker linstråene, og skaking bidrar til å løsne veden. Begge deler bidrar til at vi nå har en fin bunt med linfiber. Til disse teknikkene benyttes tradisjonelle treverktøy, og vi får høre om hvordan skakekniven også var en forlovelsespresang i gamle dager. (Kilde:

Film 4: Spinning

I denne filmen skal linfibrene hekles og spinnes. Roald Gjelsten benytter seg av grovhekleren for å fjerne de siste restene av flis fra fibrene. Deretter er det klart for å spinne tråd ut av bunten med linfiber
. Vi får se to forskjellige spinneverktøy i bruk: Anne Holth Larsen spinner på håndtein, Hanne Gjendem spinner på rokk.

Film 5: Sletting

Skal du egentlig stryke bunadsskjorta di?
I denne filmen forklarer Else Abrahamsen hvordan lintøy skal vedlikeholdes.

Sjonaleist – strikke ankelsokk til bunaden?

Posted on 1. desember 201813. desember 2018 by Ragnfrid

I det siste Norsk Husflid nr 4 2018 står det en interessant artikkel om sjonaleist – en ankelsokk med tvebandmønster. Ankelsokken ble brukt til bunader både fra Hardanger og Voss og ble brukt utenpå knestrømper i ull.

Det er presentert en grundig beskrivelse av begrepet sjonaleist og historien deres i bladet sammen med fine bilder. Sjonaleist betyr (sitert fra artikkelen):

«Ordet leist tyder strømpefot. Leisten dekkjer sjølve foten og området rundt ankelen. Ordet er i daglegtale synonymt med «sokk» og vi finn det i samansetjingar som hoseleist, sokkeleist og skomakarleist. Det norrøne ordet sjòn tyder eit syn, med ei positiv tyding: å sjå noko vakkert.»

Hva trenger du? I følge Hardanger folkemuseum som selger pakker trenger du:

«Pakken inneheld eit hespe mjuk, ubleika lamull (Vilje frå Hillesvåg) – til foten, samt rikeleg garn til mønsterborden
. Dette er eit godt engelsk 5-tråds kamgarn i beste kvalitet, i 7 ulike fargar. Du får og med fin, kvit lintråd om du vil nytta den i mønsterborden for betre kontrast, 4 par messinghektar, og ullstoff til kanting
. Du får med eit sett strømpepinnar i storleik 1.25 (stål), og eit sett i storleik 2.0 (alu)»

I MagasinetBunad er det to ulike oppskrifter som bruker Rauma gammelserie eller Sisu (Sandnes) i utgave 2 i 2009.

Kjekke videoer for opplegg av tvebandstrikk og hvordan strikke med flere farger:

(Bilder tilhører Elisabeth Emmerhoff og Kristi Nilsen – se instagramkonto: https://www.instagram.com/explore/tags/nilsenkristi/)

For ordens skyld – dette innlegget er ikke sponset.